News 5

Floraen i Reisa nasjonalpark

Delområdene:



Goikevuopmi, Sieimma,

Láddojávrrit


 Bilde: Raisjávri

Floristiske undersøkelser i vernede områder i Nord Troms

Sommerne 2015 og 2016 er flere av verneområdene i Nord-Troms besøkt for å få mer oppdatert kunnskapen om floraen. Det ble gjort mange gode funn både av nye arter og nye voksesteder og utbredelsesgrenser.

2017 Ivar Heggelund Rotsundveien 32,  9153 ROTSUND


Reisa Nasjonalpark:

Goikevuopmi

Dette området ligger like sør for Raisjávri. Den undersøkte delen er Goikevuopmi, fra Sotnabeaigielas og  Mákkávarri og ned til Reisavatnet. I tillegg deler av Rivkkoš som hører til Troms fylke, men ligger utafor nasjonalparken. Dette området måtte vi passere gjennom på turene til og fra. Feltarbeidet er utført sammen med Stein Erik Lunde, Storslett.

 

Vidda sør for Raisjávri var dårlig  undersøkt før Hartvig Sætra og hans co- botanikere kom dit i 1979. Vi har funnet de artene de registrerte på én nær, nøkkesiv. På Kautokeino sida fant vi det ved Stuorajávri, men ikke på Reisasida, men vidda er enormt stor for å leite på. På bildene er det vist noen arter som vokste i Goikevuopmi. Midt på sommeren er området stedvis et frodig landskap med fargesterke blomster av mange slag. Særlig inne i småskogen som står langs bekkene. Den vakre kongsspiren fanger oppmerksomheta både på grunn av de egenartede blomstene og størrelsen, den kan bli opptil 80cm høg. Lappflokken er tallrik, men bare en del av plantene blomstrer. Brudespore vokser  også på noen få steder. Blomstrer gjør også de vakre knøttsmå, blå dvergtettegrasa. De er vanskelig å få øye på og var ikke registrert i området tidligere, men ble funnet flere steder i 2015 og 2016, tilsammen mange hundre. Ellers er også den vanlige floraen til stede slik som skogstorkenebb, geiterams, jåblom, ballblom osv. I slutten av juli er mye av fargeprakten over, men da er det andre interessante arter som gjør seg bemerket, spesielt starrene, og har en flaks kan en også finne den seint blomstrene myrsildra.

Den er vanskelig å oppdage før en går rett på den fordi den skjules av den øvrige vegetasjonen, men følgearten kjevlestar er lett å se på avstand og der kan man leite.

Myrsildre Saxifraga hirculus. Rødlistekategori - sterkt truet EN

Så sent som for et par år sida var myrsildra ofte nevnt i finnmarksavisene. Det galt traseen for nye E6 ved Melsvik i Alta som skulle legges over en lokalitet for den sterkt truede arten. Fra vernehold ble det da påpekt at myrsildre, på det tidspunktet bare var mulig å påvise i Kautokeino kommune.

Riktignok hadde Hartvig Sætra i 1979 beskrevet en utrolig rik lokalitet i Goikefielbmá i Nordreisa, der han anslo individtallet til flere tusen. I ettertid er det ikke rapportert noen lignende funn fra denne lokaliteten eller ellers i området, men funnet har flere ganger vært nevnt i i litteratur og florabøker.

 

Det var derfor med stor tilfredshet vi den 1. august 2016 fant Sætras lokalitet og kunne bekrefte det store antallet myrsildrer. Selv om det bare var 5-6 hundre utsprungne blomster var det mange ganger flere som var i knoppstadiet på vei til å åpne seg.

 

Ny art for Nordreisa kommune.

Under befaringa 1. august 2015 fant vi huldrestarr Carex heleonastes på ei myr i Goikefielbma. I Troms er den tidligere bare funnet ved Vuomajávri i Målselv og et ikke stedfestet funn i fylket den 2.7.1956, hvor belegget befinner seg i Lund Botanical Museum.

 

Huldrestarr Carex heleonastes. Rødlistekategori - nær truet NT.

Arten er vanskelig å oppdage fordi den vokser spredt blant mye større vekster som flaskestarr, myrsnelle og kjevlestarr. I tillegg er det oftest snakk om mjukmattemyrer med overvann som du helst vil komme deg "på land fra" så fort som mulig. Det letter leitinga en god del at i Goikevuopmi er kjevlestarret, som er lettere å få øye på, også  følgeart til huldrestarret. Det ble funnet tilsammen 3 voksesteder for huldrestarr i området. Arten har en østlig utbredelse i Norge.

Trillingstarr Carex tenuiflora. Rødlistekategori - nær truet NT

Denne arten er tidligere bare funnet 2 ganger i Troms fylke, først i Reisadalen, Luottevuombe (nær Nedrefoss) av Yngvar Mejland, datert 28.08.1935, så ved Ráisjávri av Torfinn Rohde og Gunnar Thu, i 1979. Det er nå funnet til sammen 4 nye lokaliteter i Goikefielbmá og Rivkkoš sommerne 2015/2016. Den vokser helst i vidjekrattet mellom tuene i flomsonen, men slik at den står tørrere det meste av vekstsesongen.

 

Lappstarr Carex lapponica. Rødlistekategori - sårbar VU

Sjelden art, vokser mellom tuene i flomsonen, i våt myr og i kanten av palser. Vanligst i indre strøk av Troms og Finnmark. I Troms ligger forekomstene i Bardu og Nordreisa. Ligner gråstarr, men er liten, gulgrønn og sped, og med mer runde aks.

 

Brannull eller brannmyrull Eriophorum russeolum

Karateristisk for Goikevuotná og Rivkkoš. Det er omtrent like mange oransje myrer med brannull som det er hvite torv- og duskull myrer i området. Arten er vanlig på indre strøk i Finnmark. I Troms mest i indre deler av Nordreisa og ved Leinavatn i Målselv, ellers rundt 5-6 spredte funn i fylket.

 

Dvergtettegras Pinguicula villosa

Antallet kjente lokaliteter i Nord Troms for denne arten er mangedoblet de siste 15 årene. I Ráisjávri området finnes den trolig på de fleste myrene. Den er liten og derfor vanskelig å oppdage og vanskelig å fotografere. Den var ikke tidligere kjent fra området.

 

Småblærerot Utricularia minor  er ikke tidligere registrert i Goikevuopmi. Det ble funnet noen individer i ei vassmyr. Plantene er ikke rotfast og driver fritt i vannet. Blomstrer bare hvis det er sammenhengende sommervarme en lengre periode. Fanger smådyr i små blærer med klaff som sitter på røttene nede i vannet.

 

Småpiggknopp Sparganium natans  er ikke tidligere registrert i Goikevuopmi. Ble funnet i 2 småpytter i Goikefielbma. Fjellpiggknopp er mer vanlig i området.

Reisa Nasjonalpark:

Sieimma - Láddojávrrit.

Dette er den delen som i sør grenser mot Ráisduottarháldi lanskapsverneområde. Områder som sjelden blir besøkt er prioritert først, slik som Láddogielas og Sitnogohpi. Láddojávrrit ligger inne ved grensa og en del av vatnet tilhører Finnland. Botanisk sett er her nok mye "upløyd mark" og området er antakelig ikke besøkt av plantekjennere tidligere. Besøkstidspunket ble litt seint på året så avblomstringen var kommet langt. Det ble blant annet funnet lappflokk, grynsildre, polarkarse, dvergsyre, evjesoleie, brannmyrklegg, lodnemyrklegg, svartaks, fjellmarigras, geitsvingel, sauesvingel og saftstjerneblom. Saftstjerneblom Stellaria crassifolia var. paludosa (laest) har i nyere litteratur skiftet navn til sumpstjerneblom S. c. var. crassifolia).

De samme artene vokste også i Láddogielas og ved Ráikojávri. Inntrykket er at potensialet er stort for å gjøre gode plantefunn her. Naturlig nok er "Læstadiusfaktoren" høg i de indre delene av nasjonalparken, fordi naturtypene her er de samme som i lappmarkene rundt Karesuando. Her vokser mange av de plantene som ble diskutert i brevvekslinga med Wahlenberg, Fries og de andre. De var pionerer i oppdagelsen og beskrivelsen av "lappska vekster" eller nordlige arter. Det er disse som er mest interessante for besøkende utenfra. Av vannplanter var det mange sterile så vi i denne omgang ikke prioriterte å bestemme dem, men vi fant i alle fall rusttjønnaks, tusenblad, hesterumpe, fjellpiggknopp, storvassoleie, flotgras og småblærerot. I Sitnogohpi ble det funnet flotgras, vierstarr, dverggråurt, dvergmjølke, grønnkurle, fjellkurle, brudespore, fjelltjæreblom. Området har en artsrik flora både i fjellet og nede på myrene. 

Ved foten av Sitnovarri, på kanten ned mot dalen, vokste det hengepiggfrø Hackia deflexa, nær truet NT, fjellmarinøkkel, tranestarr, dvergtettegras, mulig lappmjølke Epilobium laestadii, sterkt truet - EN (avblomstret), setergråurt og evjesoleie. Lappmjølke vokser også nede i dalen ved Käyräniva.

Huldreblom Epipogium aphyllum, Rødlistekategori - sårbar VU

Litt under skoggrensa fant jeg denne sjeldne arten. Dette er nok blant de mest høgtliggende voksestedene for huldreblom i Troms, nesten 400 meter i Cissaldat. Plantene var kraftig og vokste i ganske åpen vegetasjon.

I Nordreisa kommune har det de siste 10 årene vært funnet uvanlig mange nye lokaliteter. Selv om den ikke titter opp hvert år er det kanskje mulig og dokumentere opp mot 100 blomstrende stengler de fleste år. Lindovara er det sikreste og lettest tilgjengelige voksestedet.

Reisa nasjonalpark:

Sieima - Nedrefoss

Gjennom tidene er selve dalbotnen og flomsonen godt undersøkt  av profesjonelle botanikere. I tillegg har vi dokumentert flere nye lokaliteter for sjeldne arter som huldreblom, småjonsokkblom, lappmjølke og dvergtettegras litt nedenfor grensa til nasjonalparken. Geir Tomasjord har funnet kveinhavre ved Reisaelva i Nedrefoss og Jon Austerheim fant en huldreblom lokalitet med mer enn 37 individer oppe i lia ved Nedrefoss.

 

Hva kan folk flest finne på gåturen i dalen? Finnmarkfrøstjerne finns, men er svært vanskelig å oppdage. Klåved er mulig å se ute på ørene og i strandkanten fordi det er store kratt med en karakteristisk grågrønn farge. Går en stien langs elva kan man finne "de 3 store blå" som Hartvig Sætra kalte dem, storveronika, lappflokk og sibirturt. Disse er med på å gjøre floraen i dalen eksotisk for besøkende fra andre deler av Vest-Europa. I berglendt terreng ved Sieimma fins det hengepiggfrø, flogmure og grårublom, men noe av dette er litt utafor stien. I furuskogen kan man finne furuvintergrønn og olavsstake. På elveørene og elvekantene kan en være heldig å finne de aller sjeldneste, småjonsokkblom og kveinhavre. Antall arter i nedslagsfeltet er over 500, og en stor del av disse kan en finne i Reisadalen. 

Litt om floraen i Kvænangen

2018 Ivar Heggelund

 

Kommunen har mange interessante lokaliteter og mange planter som er sjeldne så langt nord. Flere "varmekjære arter" er her på nordgrensen av utbredelsesområdet sitt og har bare ett eller noen få kjente voksesteder her. Av slike arter kan nevnes:

Breiflangre, soleienøkkerose, stortveblad, fjellnøkleblom, gjeldkarve, nattfiol, olavsskjegg, murburkne, tårnurt, fjellrundbelg, brunrot, markjordbær, maurarve og klåved

Av andre interessante, mer nordlige og østlige arter kan nevnes:

Sibirnattfiol EN, gaissakattefot EN, kolavalmue EN, fjellvalmue (stjernøyvalmue), krypsivaks EN, mattesveve, rødflangre og dvergtettegras.

 

Kalkrik grunn finnes særlig på øya Nøklan, en del av Skorpa og ved Kviteberg på fastlandsida. På disse stedene vokser den sjeldne arten krypsivaks. På Nøklan finnes murburkne og store mengder nattfiol. På Kviteberg vokser stortveblad som lenge var det eneste voksestedet for denne arten i Troms nord for Lyngen.

 

I de sørvendte liene ved Låvan – Vassnes vokser breiflangre, rødflangre, olavsskjegg, brunrot, markjordbær, maurarve, mattesveve og tårnurt. Breiflangre her er "verdens nordligste?" og ble først funnet av Yngvar Mejland i 1964. Den er seinere fotografert av flere blant annet Stein Erik Lunde i 2008. Samme + Oleif Johnsen i 2017. Olavsskjegg var ny for Kvænangen da Stein Erik Lunde fant den i 2013. I Jøkelfjorden vokser fjellrundbelg og fjellvalmue (stjernøyvalmue). Fjellrundbelg ble funnet av Britt Hansen, Elisabeth Kjæreng og Oleif Johnsen i 2018 og og var ny for Kvænangen.  Kolavalmue EN finnes i Burfjordelva og særlig på fjellet Stuora Riidevárri


Funnet av fjellnøkleblom i Kjøllefjord i Kvænangen er Norges østligste forekomst (Geir Gaarder, 2009)

Kvænangsbotn landskapsvernområde

Den 16. juli 2916 og 5. september 2017 besøkte jeg landskapsvernområde i Kvænangbotn. Innafor grensene ble det ikke funnet noe utenom det som var forventa med ett unntak: I et lite vann var det en god bestand med soleienøkkerose. Denne arten som er sjelden i Troms trives godt i denne kommunen og finnes i et par vann til utenfor verneområde, men den er ikke funnet i nabokommunene. Et 50-talls arter fra besøket er lagt inn i Artsdatabanken. Ellers kan nevnes olavsstake og store mengder knerot. Ved elveutløpet ble det funnet klåved NT, men det var utenfor verneområdet.

Like utenfor områdegrensa, i nordøstskråninga av Čorrovárri i, vokser også den sjeldne orkideen sibirnattfiol EN. Den ble først funnet i 1964 av Yngvar Mejland men dengang bare som et enslig eksemplar. I 2018 ble lokaliteten kraftig utvidet da Hallvard og Steinar Skrede fant en større bestand med sibirnattfiol der. Ved Čorrojávvrit har Stein Erik Lunde og Lars Aarøen funnet dvergtettegras i 2012. Den var da ny for Kvænangen kommune. 

Navitdalen landskapsvernområde

Dette verneområdet ligger ca 7 km vest for Čorrojávvrit og der vokser Norges vestligste forekomst av den sjeldne arten gaissakattefot Antennaria nordhageniana - samisk: gáiságarjágazza. Den er rødlistet i kategori EN-sterkt truet. I Navitdalen er det så langt ellers ikke registrert noe utenom det vanlige som hører med i en rik Nord- Troms flora. Yngvar Mejland har rapportert grannsildre, kløftstarr VU og snøsoleie NT fra Navitdalen. Området trenger flere besøk av plantekjennere.

NB! Plantebildene er ikke alltid fra den omtalte lokaliteten. Det er av tekniske årsaker.

Litt om floraen i Skjervøy kommune

2017  Stein Erik Lunde Strandvegen 20, 9151 Storslett,   Ivar Heggelund Rotsundveien 32, 9153 Rotsund


Det mest oppsiktsvekkende er den store forekomsten av tyrihjelm Aconitum septentrionale på Arnøya. Dette er den eneste lokaliteten nord for Ofoten. Den vokser over ei strekning på 8 km langs sørkysten av øya og i alle fall ett sted når den opp til 300 m.o.h. Plantene er opp til 1,5 m høye og virker livskrafttige.
På Laukøy vokser en standhaftig bestand av gjøglerblom Mimulus guttatus på en førkrigs boplass langt fra nåværende bebyggelse. Den har slått seg til flere steder langs en bekk. Slike forekomster er ikke så uvanlig og finnes blant annet ved Oksfjordvannet i Nordreisa.

Fraværende kommunal verneart?
I 2008 ble Skjervøy kommune tildelt lodnemyrklegg Pedicularis hircuta som kommunal verneart. Det var daværende miljøvernminister Erik Solheim som utdelte en verneart til hver kommune i landet. Det snodige med tildelingen var at lodnemuyrklegg aldri var funnet i kommunen. Så vidt jeg vet, og i følge Artsdatabanken er arten ennå ikke funnet i Skjervøy. Nå er det ikke utrulig at arten kan finnes på en av øyene i kommunen sida den vokser både på Nord- Fugløy og Spenna som er naboøyer til Arnøy, men funnet har bare ikke skjedd ennå. Årsaken til feilen er trolig den at kommunen tidligere var større og omfattet bygder inne på fastlandet, slik at Skjervøy kan være oppgitt som funnsted på gamle herbarie etiketter.

Nye funn
Siden 2006 har det årlig tilflytt nye registreringer fra Arnøy og Kågen. De fleste er lagt inn i Artsdatabanken.
Som nye for Arnøya har Stein Erik lunde funnet blåkoll Prunella vulgaris i Pankekeila og rabbetust Kobresia myosuroides 1 km lengre nordøst i retning av Årviksand.
På Kågen har Stein Erik Lunde registrert Trådtjønnaks Stuckenia filiformis og Småvassoleie Ranunculus trichophyllus i et lite tjern i Stokkenesdalen, ca 1 km fra Taskeby.


Den 8. oktober, 2017 besøkte jeg og Stein Erik Lunde Storvannet og Lillevannet på Taskebyhalvøya i Skjervøy kommune. Disse to vannene var tidligere undersøkt av Johannes Reiersen den 18. august, 1939. Fra hans besøk er det registrert nøkketjønnaks Potamogeton praelongus i Storvannet. Den viste seg fremdeles å være i god skikk og de svære plantene kunne sees allerede fra bilveien selv om de vokste langt ute på vannet.

Vi fant også 2 arter som var ny for kommunen. Det var stivt brasmegras Isoetes lacustris og sylblad Subularia aquatica. Sistnevnte opptrådte som masseforekomst i Storvannet med minst 100 planter pr m2.
Begge artene vokste også i Lillevannet, men mer sparsomt der.

Etter et søk i Artsdatabanken kan det se ut som også rusttjønnaks Potamogeton alpinus, grastjønnaks Potamogeton gramineus, flotgras Sparganium angustifolium og fjellpiggknopp Sparganium hyperboreum også er ny for kommunen, men de er nok bare ikke lagt inn ennå av en eller annen grunn. Det er lite sannsynlig at Johannes Reiersen har oversett disse plantene som er så store og lett synlige.

NB! Plantebildene er ikke alltid fra den omtalte lokaliteten. Det er av tekniske årsaker.

Oversikt over artikler i "NEWS"

 

NEWS

Funn av Bleikrublom Draba oxycarpa nord for Goddejávri i Kåfjord - Dvergarve Arenaria humifusa gjenfunnet i Kåfjord (Gáivuotna) - Sjelden Orkide- hybrid funnet i Nordreisa for andre gang - Litt nytt om floraen i Kvænangen kommune - Botrychium nordicum funnet i Nordreisa ? - Lindovara, et nyoppdaget blomsterfjell, 2- Undersøkelser i vann og pytter, 3-huldreblom funnet i Rotsund, 4- Mellomblærerot, ny i Troms fylke, 5- Ny sibirnattfiol-lokalitet funnet i Nordreisa, 6- Første nattfiol funnet i Nordreisa kommune.

 

NEWS 2

Spåkenesøra naturreservat, 2- Fuglekikkerbua, 3- En vakker orkidehybrid, grønnkurle x skogmarihand

 

NEWS 3

Kløftstarr funnet i Signaldalen, 2- Ny huldreblom forekomst i Alta, 3- Nytt funn av olavsskjegg i Nordreisa, 4- Ny rik fjellsolblom forekomst, 5- Marisko, første funn i Nordreisa, 6- Rikt huldreblom- sted ved Nedrefoss, 7- Altaihaukeskjegg- mer enn 1000 eksemplarer, 8- Nytt voksested for småjonsokblom, 9- Pilteristarret, Carex stylosa?, 10- Dvergtettegras, store forekomster, 11- Ny lokalitet for kvitveis i Rotsund, Huldreblom nær Storslett, 12- Litt om marinøkler

 

NEWS 4

Ráisduottarháldi Landskapsvernområde

 

NEWS 5

Floraen i Reisa Nasjonalpark, 2- Litt om floraen i Kvænangen kommune, 3- Litt om floraen i Skjervøy kommune