News

På denne sida:

Funn av Bleikrublom Draba oxycarpa nord for Goddejávri i Kåfjord - Dvergarve Arenaria humifusa gjenfunnet i Kåfjord (Gáivuotna) -

Sjelden Orkide- hybrid funnet i Nordreisa for andre gang - Ny lokalitet for lerkespore Corydalis intermedia i Reisadalen - Litt nytt om floraen i Kvænangen kommune - Botrychium nordicum funnet i Nordreisa ? - Lindovara - nytt blomsterfjell i Nordreisa - Undersøkelser i vann og pytter, -huldreblom funnet i Rotsund, - Mellomblærerot, ny i Troms fylke, - Ny sibirnattfiol-lokalitet funnet i Nordreisa, - Første nattfiol funnet i Nordreisa kommune.

Funn av Bleikrublom Draba oxycarpa nord for Goddejávri i Kåfjord

     2019 Nordaflora


Bleikrublom, (samisk: Davvisámegiella) er sjelden i Troms. Nord for Lyngen er det (i følge Engelskjøn & Skifte 95) bare et gammelt funn, Andreas Notø den 1. august 1897 i Kåfjord. Noen planter som ble bestemt til bleikrublom ble funnet på fjellet Loapmi i Nordreisa i 1995, funnet er ikke registrert, men bildet har ligget på websida Nordaflora siden den ble opprettet. Lokaliteten er ikke oppsøkt senere.


Den 1. september 2019 ble det funnet noen planter på 2 steder nord for vannet Goddejávri. Plantene var veldig tettbladet og tuet og tankene gikk først til puterublom Draba corymbosa. Arten ble bestemt til bleikrublom blant annet fordi skulpene passer til beskrivelsen for denne og skulpesømmen er håret. Finnere var Stein Erik Lunde, Oleif Johnsen og Ivar Heggelund

Gokšesgazzabadvi

Blekdraba

Kalvaskynsimö


Bleikrublom Draba oxycarpa samisk: Davvisámegiella

Draba - Av gresk drabe, skarp eller beisk, brennande. navn på honningkarse hos Dioskorides, år 70,

oxycarpa - Med spiss frukt


Høgde: 2 - 10 cm

Dvergarve Arenaria humifusa gjenfunnet i Kåfjord (Gáivuotna)

     2019 Nordaflora

 

Fra litteraturen har det vært kjent at det vokser dvergarve Arenaria humifusa, (EN-sterkt truet) i Kåfjord kommune. Funnene  er gjort av E. Jørgensen i 1893. Stedangivelsen «mellom de to arme» kan tolkes til det lille fjellet Uhcanjárggas, (i følge Engelskjøn & Skifte 95), eller kanskje til Davit Olmmáivárri. Videre er det i Olle Franzéns bok "Naturalhistorikeren Lars Levi Læstadius" nevnt at Læstadius fant "grusarv" Arenaria humifusa i Kåfjord i Lyngen.

 

Senere er den ikke gjenfunnet i Nord -Troms før i året 2019. Det var Oleif Johnsen og Stein Erik Lunde som den 9. august dette året fant noen eksemplarer av arten i over 1000 meters høyde på fjellet Banulavárri i Kåfjord (Gáivuotna).

 

Den 16. august samme år var de to tilbake på fjellet sammen med Ivar Heggelund og det ble da funnet noen flere eksemplarer litt lavere ned, ca. 965 m. o. h, på Banulavárri.

Dvergarven var svært vanskelig å oppdage fordi de hvite kronbladene ikke lenger var synlige og de vokste spredt som enkelt tuver eller individer.


Jiekamearanárva

Grusnarv

Rentoarho

Dværgarve

Dvergarve Arenaria humifusa, samisk: Jiekŋamearanárva (EN-sterkt truet)


Arenaria - av latin arena, sand eller sandslette. Plantenavn hos Caspar Bauhin, 1673
humifusa - lav, nær molda (jorda)


Liten lav vekst 1-3 cm høg som vokser på baserik grus og sand. Dvergarve finnes i Canada, Grønland, Svalbard, Nord-Norge, Nord-Sverige og på Fiskerhalvøya i Russland. I Norge er dvergarve funnet noen få steder fra Hattfjelldal til Nordkapp.


Arten regnes til de nordlige unisentriske fjellplantene.

Sjelden orkide-hybrid funnet i Nordreisa for andre gang.

       2019 Nordaflora


Det var Stein Erik Lunde og Øystein Edvardsen som fant den vakre planten den 11. juli 2019. Den kan regnes som krysningen grønnkurle x marihand som bare oppstår en sjelden gang og gir et avkom som blir en stor, flott, prangende plante. Dette er det 5. funnet i Troms sida den første gang ble funnet i 1877.



Tidligere funn i Troms


1877   J. M. Norman (Norman 1894). Kilafjell i Balsfjord

1994  T. Engelskjønn & og Skifte 1994, sør for Brattfjell, Tromsø

1993   I. Heggelund  Hamneidet, Nordreisa, kom opp 3 år på rad

1994   I. Nevermo, 1994, under Markusfjellet, Signaldalen

                 (Kilde:  T. Engelskjønn & og Skifte 1995)


       ?  ?  Karlsøy, spesifisert som Grønnkurle x lappmarihand

               (Kilde: Lids Flora 2005)


Øvrige funn


Utenom Troms er hybriden funnet i: BU Hemsedal (Hylander 66), HE Tynset (Lids flora 05), SF Selje (Lids flora 05), ST Røros (Jørgensen 1908).


2017    S. Skrede (Skrede pers. medd.) Nordland, Leirfjord        
2018    S. Skrede       - samme-


Funn i Nordreisa


Som nevnt er den funnet tidligere i kommunen, i 1993 på Hamneidet, av Ivar Heggelund. Her dukket hybriden opp 3 år på rad på samme sted, trolig fra samme rota, derfor bare nevnt som ett funnsted. Les mer her  


Det ble tatt bilde av den de 2 første åra, det 3. året i 1995, ble den beitet før den ble oppsøkt med kamera. Det vokste både skog-, lapp- og flekkmarihand i nærheta


Coeloglossum viride x Dactylorhiza     X Orchi coeloglossum conigerum  J. Normann Jørg.


Coeloglossum - Av gresk koilos, innhol, og glossa, tunge.


Dactylorhiza - Av gresk daktylos, finger, og rhiz, rot. Orchis-arter med handflikkete knollar hos Sergej Nevski, 1937, til erstatning for Dactylorchis.


Høgde: Opptil 40 cm 



Litteratur:


Engelskjøn, T. & Skifte, O. 1995: The vascular plants of Troms, North- Norway. Revised distribution maps and altitude limits after Benum: The flora of Troms fylke. Tromura, Naturvitenskap 80.

 

Heggelund, I. 1995. En sjelden orkidehybrid- grønnkurle x skogmarihand. Polarflokken 19(1): 89-94. Troms.

Hylander, N. 1966: Nordisk karlväxtflora II Almqvist & Wiksell, Stock-holm 454 s.

 

Jørgensen, E. 1908: MS. Dagbok fra botaniske reiser i Troms 1892-1894. Univ. i Bergen

 

Normann, J. M. 1894: Norges arktiske flora. I. Første del. Kristiania.




Coeloglossum viride x Dactylorhiza


Samme hybrid fra Leirfjord i Nordland. Observert både i 2017 og i 2018


Foto: Steinar Skrede, 2018






Ny lokalitet for lerkespore Corydalis intermedia i Reisadalen

Det er tynt med lerkesporefunn øst for Lyngen. Kun ett i Vardø (J. M. Norman, 3. juli 1880) og 3 funn i Reisadalen, (R. E. Fridtz, 10. juli 1898 og 14. juli 1899, Kjell M. Sarre, 17. juni 1979) 

Den er i nyere tid også funnet på Uløy (Engelskjøn & Skifte 95)


Voksestedene i Reisadalen ligger i Styggøya - Hysingjord område og kan kanskje betraktes som en lokalitet. Den har vært besøkt hvert år de siste par 10-årene.


I 2019 fant Stein Erik Lunde en ny vokseplass ca 14 km lenger oppe i Reisadalen like under Potkafjellet. 

Litt nytt om floraen i Kvænangen kommune

    2019 Floravokterne, Nordaflora  NB! Bildene er ikke alltid fra omtalte lokalitet av tekniske grunner


De seinere åra har en gjeng blomstergale folk snust omkring på Kvænangens territorium for å fotografere planter. Hele 3 arter er funnet som ikke var kjent fra kommunen tidligere. De nye artene er:


Dvergtettegras Pinguicula villosa (EN-sterkt truet) , 13. 07. 2010, Corrojavre, finnere: Lars Aarøen og Stein Erik Lunde


Fjellrundbelg Anthyllis vulneraria lapponica, 04. 07. 2018, Isfjorden, finnere: Oleif Johnsen, Britt Jorunn Hansen, Christina Lund og Elisabeth Kjæreng 


Huldreblom Epipogium aphyllum (EN-sterkt truet), 08. 08. 2019, Klubben, finnere: Stein Erik Lunde og Ivar Heggelund 

Det som gjør floraen i Kvænangen spesiell er funnet av mange nye voksesteder av mer varmekjære planter som er sjeldne så langt nord og her er like ved artens nordgrenser. Disse er registrert i kommunen fra før, men bare på få voksesteder og i mindre mengder. Disse er nå dokumentert rikelig i Kvænangen, men bare fåtallig eller mangler helt i nabokommunene Skjervøy og Nordreisa. 


Eksempler på arter som er funnet på nye lokaliteter er: Soleinøkkerose (bare i Kvænangen, finner: Ole Isak Solbakken), breiflangre, stortveblad, nattfiol, brunrot, tårnurt, krypsivaks (EN-sterkt truet), sibirnattfiol (EN-sterkt truet) (denne funnet av: Halvard- og Steinar Skrede), rødflangre, gjeldkarve og olavsskjegg.


Fra før kunne kommunen briljere med: 2 arter valmuer, Islandsvalmue Papaver radicatum og Kolavalmue Papaver lapponicum (EN-sterkt truet), gaissakattefot Antennaria nordhageniana (EN-sterkt truet), eneste lokalitet utenfor Finnmark) murburkne Asplenium ruta-muraria og mange rike lokaliteter for krypsivaks Trichophorum pumilum (EN-sterkt truet)

"Botrychium nordicum" funnet i Nordreisa ?

     2019 Ivar Heggelund


Gamle plantefunn kan bli som nye med litt tur. En flunkende ny art som ble utskilt og beskrevet så sent som for 3 år sida, viser seg å ha blitt fotografert allerede i 1988 på fjellet Gjøvarden i Nord-Troms. Bildet har i ettertid ført til en del undring og diskusjon og jeg har hatt følelsen av at det ikke var den vanlige marinøkkelen Botrychium lunaria jeg tok bilde av.


Beskrivelsen og bildene av den nye arten fra Island samsvarer godt med planten fra Hamneidet. Den nye arten har nordlig utbredelse og fikk derfor navnet Botrychium nordicum. Den har ikke norsk navn.

I Sverige har planten fått navnet nagglåsbräken Botrychium nordicum og er tatt med i den siste utgaven av Mossbergs flora. Den er så langt (2019) ikke funnet i Sverige, bare på Island og i Norge. Det Islandske navnet er Skorutungljurt.

 

Arten og utseende

Botrychium nordicum er en avvikende type marinøkkel, nylig beskrevet, i 2016, av Mary Clay Stensvold og Donald R. Farrar ved Iowa State University.

En artikkel der de omtaler Botrychium nordicum var å lese i desemberutgaven av floratidsskriftet Brittonia i 2017.

Denne nye marinøkkelen ligner den vanlige Botrychium lunaria og er utskilt fra denne. Skillekarakterene er at de måneformede bladene har en karakteristisk, dypt hakkete bladrand. Et annet kjennetegn er at stengelen er merkbart hvitere ved foten og har en liten mørk brun slire. Bladplaten er noe lysere enn vanlig Botrychium lunaria, og månebladene overlapper ikke eller bare såvidt.


Første funn av planten som ble til Botrychium nordicum

Det var Peter Struck (USA) som først fant denne arten på Island nord for Kaldalón i 2005. Han sendte en prøve av den avvikende planten, sammen med andre marinøkler til botrychiumeksperten Donald R. Farrar, ved Iowa State University. Farrar studerte det genetiske mangfoldete i det verdensomspennende Botrychium lunaria (Ophioglossaceae) - komplekset og beskrev nye arter og nye varianter.


Botrychium nordicum er til sammen funnet fire steder på Island i forskjellige deler av landet. I tillegg til Kaldalón, er den funnet på Höfn i Hornafjord, nær Jökulsárlón, på Breiðamerkursandur og på Þóroddsstöðum i Ólafsfjörður.


Bildetekst: Dette gamle papirbilde er det eneste som ble tatt av planten i 1988


Norske funn

I Norge ble den første gang (offisielt) funnet i Møre og Romsdal, ca. 12 km SV av Vestnes i en veiside i Skorgedalen, dato 15. juni 2009.

Planten fra Gjøvarden har en utpreget tydelig hakket bladrand fullt på høyde med de mest karakteristiske eksempler av B. nordicum på nettet. Mange av bildene på nettet har mindre utpreget hakket bladrand. Selv om jeg ikke har bilde av de kjennetegn som er knyttet til stengelbasis, mener jeg at det er sannsynlig at det var denne nye arten som ble fotografert på Hamneidet i Nordreisa i 1988. Marinøklene varierer mye i størrelse og utseende, og en finner ofte «vanlig marinøkkel» som har mer eller mindre hakket bladrand, men jeg har ikke senere funnet noen så typiske eksemplarer som i 1988.


Mer å se etter

Det er all grunn til å begynne å se nærmere på lokale marinøkler som en støter på. En annen «ny marinøkkel-art» som ble beskrevet i 2002 er Botrychium tunux og den er funnet et par steder i Lofoten. Den har ikke norsk navn, men i Sverige kalles den Snedlåsbräken.


Opprinnelige var slektsnavnet Osmunda som var gitt av Linné i 1753.

Det var den svenske botanikeren Olof Swartz som forandret slektsnnavnet til Botrychium i 1800. Navnet kan oversettes med «liten drueklase»



Lindovara – et "nyoppdaget" blomsterfjell i Reisadalen

                                                                                                              Ivar Heggelund

2010 \ Marisko  Cypripedium calceolus - ny for kommunen

Før 2010 var det ikke registrert funn av marisko i Nordreisa kommune. De nærmeste forekomstene var i Skibotndalen, ca 5 mil lengre sørvest, og Alta, ca 10 mil lengre øst. Videre nordover er arten funnet i Porsanger og Sør Varanger.

Reisadalen har mange sjeldne orkideer, som til eksempel svartkurle og sibirnattfiol, mens marisko har glimret med sitt fravær. Så på overtid, like før 2010 sesongen skal blåses av, kom forløsningen: Marisko er bekreftet funnet på Lindovara i Reisadalen, ca 3 km nedenfor (nord for) Sappen. I ettertid er det funnet ca 1000 skudd over ei strekning på 2 km.

Sappen er et naturlig startpunkt for botaniske ekskursjoner i Reisadalen. Det faller en liksom ikke inn å stoppe like før en er framme i Sappen for å se etter planter i den tørre furuskogen mellom Bergskogvatnet og Sappen. Dette har nå forandret seg. Skjult bak furukronene ligger det forjettede Lindovara. Det er en 100 m høgt og et par km lang skogkledd, kalkrikt bergrygg, som kanskje aldri har vært undersøkt av planteinteresserte før.

Lindovara hadde nok fremdeles vært uutforsket dersom ikke Vivi Vikebø i 2009 hadde fortalt til Lars Aarøen om noen merkelige blomster hun hadde sett for 6-7 år siden da hun gikk tur med hunden på Lindovara. Bygdas botaniker-amatører fikk blod på tann og satte i gang søk etter planten, som etter Vivis beskrivelse måtte være marisko. Stein Erik Lunde fant etter noen dagers leting ca 60 skudd av Marisko Cypripedium calceolus samme høst, men på et helt annet sted på Lindovara.

 

Det er nå (2017) funnet rundt 1000 skudd, eller stengler av marisko, ca 1/6 var i blomst. Den største planten ble funnet av Ivar Heggelund i 2012, ca 1,3 km fra det første funnstedet. Den hadde ca 70 skudd og brettet seg ut over en flate på ca 2,5- x 2 m. Dersom det holder stikk at dette er èn plante, bør den være godt over 100 år gammel. Da er det regnet med at den brer seg ut med ca 2 cm i året, som sies å være det sannsynlige.

Marisko på Lindovara er vanskelig å oppdage fordi den blir forbivokst av kvitbladtistel, skogstorkenebb og flere. Leitinga etter marisko har ført til at også flere andre eksklusive arter har blitt oppdaget.

Stortveblad ny for kommunen

2010 Stein Erik Lunde, Ivar Heggelund

Den 29. juni 2010 fant Stein Erik Lunde ca 100 eksemplarer av

Stortveblad Listera ovata ved ei lita myr på Lindovara. Her vokste arten sammen med brudespore. Stortveblad er også  ny for Nordreisa kommune.

I 2011 ble stortveblad funnet på flere nye steder på dette fjellet slik at det nå er funnet ca 1000 eksemplarer til sammen. Denne arten er sjelden øst for Lyngenfjorden. Engelskjøn og Skifte (1995) viser kun en lokalitet og denne ligger ved Kviteberg i Kvænangen kommune. 

Flere artikler

More news

"Massevis"

av huldreblom i 2017

 

Det ble talt ca 300 blomstrende skudd av huldreblom

Epipogium aphyllum på Lindovara dette året. Voksestedene lå spredt over hele vesthellinga av fjellet. Oftest vokste den like ved marisko stedene. De øvrige 10-15 lokalitetene i kommunen ble ikke oppsøkt dette året. I 2018 var det langt færre, det ble talt ca 45 skudd, men det ble ikke undersøkt like grundig som året før.

Lindovara

 

Det meste av Lindovara er dekket med storvokst furuskog og skogbunnen virker tørr og kanskje litt artsfattig, men der det er bekkeleier, flomvassrenner og myrer blir floraen straks mer interessant. På de våteste stedene vokser til eksempel blystarr Carex livida og småblærerot Utricularia minor, og på myrtuene kan en finne dvergtettegras Pinguicula villosa. I vatna vokser vasslirekne og flere arter tjønnaks, blant annet småtjønnaks Potamogeton berchtoldii og nøkketjønnaks Potamogeton perfoliatus

Ivar Heggelund   2012.09.09

Undersøkelser i noen vann og pytter på Ravelseidet og Hamneidet i Nordreisa

 2017.10.09 var Heggelund Rotsundveien 32, 9153 Rotsund

 

Vann og pytter er dårlig undersøkt, særlig utafor de folkerike områdene nær byene. Selv i en liten dam kan man gjøre gode nyfunn av vannplanter. Også om stedet tidligere har vært besøkt av botanikere, kan det være nye ting å finne. Det er ikke merkelig, i enkelte pytter jeg selv hadde undersøkt høsten 2017 fant jeg nye arter når jeg seinere kom tilbake til det samme stedet for en andre gang.

 

Besøk i et "prikkfritt" område

Det begynte med at jeg seinsommeren 2017 fant flotgras Sparganium angustifolium i en dam like ovenfor bostedet mitt i Rotsundelv. Da jeg la funnet inn i Artsdatabanken viste det seg at det ikke var andre funn av denne arten i mange mils omkrets.

De artene jeg ble mest overrasket over å finne i et område som tidligere var hvitt på kartet er: Sylblad Subularia aquatica, småtjønnaks Potamogeton berchtoldii, stivt brasmegras Isoetes lacustris og småpiggknopp Sparganium natans.

Etter syv kveldsturer i nærområdet er det nå rundt 40 prikker for flotgras over ei strekning på ca 20 km fra Rotsundelv til Taskeby. Alle er nye, og ennå er ikke alle vanna på strekninga undersøkt.

 

 

Det undersøkte området ligger fra E6 ved Sørkjosfjellet, Bakkeby og utover halvøya som ender på Maurnes i Nordreisa kommune. Undersøkelsen var ganske overfladisk særlig i begynnelsen. Det ble ikke brukt kasterive, bare observering fra bredden og litt fisking med gåstaven. Noen ganger gjorde vind og lav sol at det var vanskeligere å observere, særlig bunnen.

Det mest oppløftende med disse turene var at det var god uttelling på "lokalt ikke registrerte arter". På de ca 40 vannene jeg undersøkte var det bare en vannpytt der jeg ikke har notert noen ting. Når jeg skriver ca 40 er det fordi det var noen juksevann på kartet, dvs. at når jeg kom fram til stedet hvor vannet var merket, var det helt eller delvis borte eller bare en svart utilgjengelig gjørmeflekk ute på ei blautmyr.

I omtrent alle vann var det vanlige arter som hesterumpe, bukkeblad, diverse starr, elvesnelle og flere, disse omtales ikke nærmere her. Tusenblad er bare tatt med fra 2 vann, men det ble gjort noen usikre observasjoner på lang avstand i flere av vannene.

 

Noen arter som småblærerot, småpiggknopp, sylblad og stivt brasmegras var ikke i tankene fra begynnelsen av og kan være oversett på de første turene.

Noen av artene jeg fant var ganske ny for meg så jeg måtte ta enkelte av dem med hjem for sikrere bestemmelse og fotografering.

Etter sortering og notering ser fangstdagboka slik ut:

 

Sylblad Subularia aquatica – i 2 vann

Stivt brasmegras Isoetes lacustris – i 6 vann

Småpiggknopp Sparganium natans – i 2 vann, Segelnesvannet og Eidevannet

Rusttjønnaks Potamogeton alpinus – i 10 vann

Grastjønnaks Potamogeton gramineus – i 7 vann

Tjønnaks Potamogeton natans – i 2 vann på Sandnesfjellet

Hjertetjønnaks Potamogeton perfoliatus – i 3 vann, Eidevannet, Mathisnesvannet og et vann ovenfor Andersbukta

Småtjønnaks Potamogeton berchtoldii – i 2 vann

Trådtjønnaks Stuckenia filiformis – i 3 vann

Småblærerot Utricularia minor – i 3 vann

Flotgras Sparganium angustifolium – 39 vann

Fjellpiggknopp Sparganium hyperboreum – i 9 vann

Tusenblad Myriophyllum alterniflorum – i 2 vann

 

Funnene er lagt inn i Artsdatabanken.

 

 

 

Huldreblom Epipogium aphyllum funnet i Rotsund

2012.22.09.  Stein Erik Lunde & Ivar Heggelund

 

Den sjeldne arten huldreblom har siden 1961 blitt funnet flere steder i Reisadalen. Et hvert nytt voksested er en berikelse for floraen i Nord Troms. I det siste kan en nesten si, (litt flåsete), at arten har dukket opp i hytt og pine i dette området. Spesielt har Stein Erik Lunde til vane å riste huldreblom ut av ermet.

Siste skudd på huldreblom- stammen er Rotsund. Her oppdaget Stein Erik Lunde denne arten i september, 2012. Lokaliteten ligger i ei skogli nær E6 i vesthellinga av Kristianfjellet litt mindre enn 1 km fra kommunegrensa til Kåfjord. Høgda over havet er ca 60 m.

 

Funn av huldreblom i Nordreisa

1 Naustneset ved Nedrefoss, 04.08. 1961, Nils Hylander.

2 Mellon Naustneset og Nedrefoss, 01.08. 1963, Finn Wischmann.

3 Voumadakka, elveør 18.08.1963, Eilif Nilsen, Hanne G. Nilsen og Liv Mølster.

4 Javreoaivvit, august 1968, Magne Elvestad og Olav Skifte

5 Mellom Javreoaivvit og Sappen 15.09.1968, Hartvig Sætra.

6 Alatorni, 1979, Hartvig Sætra møtte en student som hadde funnet huldreblom ved Alatorni.

7 Nedrefoss i lia ovafor hytta, august 1996, Jon Austerheim

8 Lundefjellet ved Storslett  04.08. 2006, Stein Erik Lunde

9 Saraelv, 2008,  Stein Erik Lunde

10 Rotsund, 04.09.2012, Stein Erik Lunde

11 Sieima (350 m.o.h.) Ivar Heggelund

12 Lindovara, ca 12 voksesteder over ca 2 km

 

Huldreblom er ofte omtalt som en gåtefull plante. Røttene samler næring gjennom sitt samspill med jordsoppene, og planten kan derfor skjule seg i årevis i ett underjordisk stadium. En vakker dag, gjerne i første halvdel av august, kan den så helt uventet synliggjøre seg i all sin prakt. Akkurat slik huldra en sjelden gang dukker opp fra det underjordiske?

 

Fordi planten bare i liten grad bruker sollyset for å vokse, er den bleik og klorofyllfattig og står gjerne litt skyggefullt plassert. Huldreblomen er meget sjelden og de lokalitetene som er kjente blir ofte oppsøkt av fotografer og nyssgjerrige.

 

 

 

 

Mellomblærerot Utricularia ochroleuca - ny for Troms fylke

I følge tilgjengelig litteratur (2011) er mellomblærerot ikke funnet i Troms fylke tidligere. Nærmeste voksested er i Kautokeino, ca 8-9 mil fra det nye funnstedet i Reisadalen.

 

Den 18. juli 2011 var Stein Erik Lunde ute på ei sumpet myr for å fotografere blystarr. I en vannpytt oppdaget han en blærerot art med avvikende blomsterform. Etter gransking av broddtenner og bladflikker i stereolupe, samt blomsterformen, er arten bestemt til mellomblærerot Utricularia ochroleuca.

 

Lokaliteten ligger på den nordlige delen av Svartfossfjellet i Reisadalen. Høyden over havet er ca 125 m og over elvenivået ca 45 m. Arten ble også funnet på ei anna myr like ved. Denne ble ikke nærmere undersøkt.

Mellomblærerot er enklest å finne når den er i blomst og for at blomstring skal finne sted trengs det noen sammenhengende varme sommerdager. Sommeren 2011 hadde flere slike varmeperioder og det førte til at blærerota blomstret villig i Reisadalen. Blærerotartene ble dermed lett å lokalisere.

Småblærerot Utricularia minor er ganske vanlig i området, mens storblærerot Utricularia vulgaris tidligere bare hadde en kjent lokalitet. De siste år har Stein Erik Lunde funnet nye lokaliteter for storblærerot ved Svartfoss og ved Kirkestilla. Begge steder i lavtliggende vann hvor Reisaelva flyter inn i flomperiodene. Storblærerot er hittil ikke funnet i blomst, men på grunnlag av antall brodder og formen på bladflikkene, samt opptil 1 meter lange skott, er bestemmelsen ganske sikker.

 

De mange nye funn de siste årene viser at det fortsatt er områder som trenger å bli nærmere undersøkt i Reisadalen.

 

 

 

 

Ny sibirnattfiol lokalitet i Nordreisa

2012.09.10, Oleif Johnsen, Stein Erik Lunde & Ivar Heggelund

Sibirnattfiol Lysiella oligantha er "nasjonalpark kommunens" offisielle verneart. Denne lille sjeldne orkideen har Nordreisa fått i oppdrag å verne om.

Dette skjøtter kommunen vel med i år å kunne dokumentere en ny lokalitet for arten, ca 4 mil nord for de kjente forekomstene på Javreoaivvit.

Det var Oleif Jonsen som i 2012 fant sibirnattfiol i ei steinur på Lullisfjell like nord for Storslett. Voksestedet var eiendommelig med at det lå på ei steinblokk og planten hadde bare en halvliter jord til disposisjon. Likevel var det vekstgrunnlag for et storvokst flott eksemplar i blomst og flere sterile planter rundt dette. Senere er sibirnattfiol funnet flere steder innenfor en radius på 1 km 

 

Nattfiol Platanthera bifolia

Ny art for kommunen funnet i Oksfjord

2012.09.10 Stein Erik Lunde & Ivar Heggelund

 

Nattfiolen ble funnet av Stein Erik Lunde ved E6 i Oksfjord i Nordreisa. Ett staselig eksemplar av arten sto i veigrøfta og var lett å observere fra sykkel i fart. Det ble tatt bilder og notert koordinat for planten. En tid senere var nattfiolen blitt skadet av kantslåmaskinen. Den har senere kommet igjen flere år på rad.

 

Nattfiol er vanligere i nabokommunen Skjervøy, der den vokser flere steder på Arnøy, og i Kvænangen kommune der den vokser rikelig på flere steder

 

Oversikt over artikler i "NEWS"

 

NEWS

Funn av Bleikrublom Draba oxycarpa nord for Goddejávri i Kåfjord - Dvergarve Arenaria humifusa gjenfunnet i Kåfjord (Gáivuotna) - Sjelden Orkide- hybrid funnet i Nordreisa for andre gang - Litt nytt om floraen i Kvænangen kommune - Botrychium nordicum funnet i Nordreisa ? - Lindovara, et nyoppdaget blomsterfjell, 2- Undersøkelser i vann og pytter, 3-huldreblom funnet i Rotsund, 4- Mellomblærerot, ny i Troms fylke, 5- Ny sibirnattfiol-lokalitet funnet i Nordreisa, 6- Første nattfiol funnet i Nordreisa kommune.


NEWS 2

Spåkenesøra naturreservat, 2- Fuglekikkerbua, 3- En vakker orkidehybrid, grønnkurle x skogmarihand


NEWS 3

Kløftstarr funnet i Signaldalen, 2- Ny huldreblom forekomst i Alta, 3- Nytt funn av olavsskjegg i Nordreisa, 4- Ny rik fjellsolblom forekomst, 5- Marisko, første funn i Nordreisa, 6- Rikt huldreblom- sted ved Nedrefoss, 7- Altaihaukeskjegg- mer enn 1000 eksemplarer, 8- Nytt voksested for småjonsokblom, 9- Pilteristarret, Carex stylosa?, 10- Dvergtettegras, store forekomster, 11- Ny lokalitet for kvitveis i Rotsund, Huldreblom nær Storslett, 12- Litt om marinøkler


NEWS 4

Ráisduottarháldi Landskapsvernområde


NEWS 5

Floraen i Reisa Nasjonalpark