News2

2018 Ivar Heggelund

Floraen i

 

Spåkenesøra

             Naturreservat   

 

 

På denne side: 2- Fuglekikkerbua, 3- En vakker orkidehybrid, grønnkurle x skogmarihand

 

Sommeren 2016 besøkte jeg Spåkenes i Nordreisa flere ganger i hensikt å undersøke floraen i reservatet. Det viste seg fort å være mye interessant å finne, også på myrene og i skogen rundt reservatet. Også i 2017 er området besøkt flere ganger og nye arter er funnet.

 

Spåkenesøra naturreservat

Opprettelsen fant sted 08.12.1995, primært fordi det er en viktig rasteplass for fugl under trekkene. Totalarealet er 5403 daa. Det meste er sjø (gruntvann) og fjære og landområdet utgjør bare 120 daa, bestående av ei stripe fastland og 2 skogkledde holmer. På ”retterstedet” Lille Skogholmen foregikk det 2 halshugninger i 1791. 

De viktigste funnene i selve reservatet var de store undervannsengene med to arter som er sjeldne i Nord Troms. Utenfor reservatet er det funnet to planter som tidligere bare var kjent fra indre strøk av kommunen, olavsstake og huldreblom.

 

Småhavgras Ruppia maritima

Arten var ikke kjent fra området tidligere. Den er sjelden så langt nord og bare funnet en gang tidligere i Nordreisa kommune, ved Strømfjordnes, (Gaarder 2009). Der har jeg bare funnet det fåtallig, storvokst og sterilt, mens det i reservatet er smått og fertilt. Småhavgras er heller ikke funnet lengre østover i landet. På Spåkenesøra vokser planten i tette enger over et stort område fra Biarnes og ca halvannen km vestover. Hvis en regner med at dette havgrasbeltet er 150 m bredt gir det et areal på 240 da. Dette er da antakelig blant de rikeste lokalitetene i Nord- Norge. Ved normal vannstand står plantene på ca en halv meters dybde ved flo sjø. Det meste av døgnet fell stranda tørr, men småhavgraset foretrekker forsenkninger i leira der det blir stående noen centimeter vann også ved fjære sjø. Plantene var små, ca 3cm, men hadde blomst og frukt da de ble funnet den10. juli. Havgras sies å være en viktig beiteplante for fugler og er nok et viktig næringstilskudd under høsttrekket.

Allerede i juli begynner bestanden å skrumpe inn på grunn av at store arealer blir "harvet" opp av tett i tett med ørsmå fjæremarkruker. Mye av havgraset blir da slammet ned, begravd og noe blir befengt med et grønt "sli?", antakelig en grønnalge jeg ikke vet navnet på. Et eneste sted, helt oppe i flomålet var småhavgraset mer storvokst og så tett at det danner tykke matter.

Smalålegras Zostera angustifolia

Arten var ikke kjent fra område tidligere. I Troms er smalålegras tidligere ikke funnet lengre øst enn Ullsfjord/ Karlsøy. I Finnmark er det funnet i Porsanger og Varangerbotn.

På Spåkenesøra vokser arten rikelig på flere steder. På grunt vann står det spesielt i forsenkede "renner" der det siste av sjøvannet dreneres ut ved fjære sjø. På litt djupere vann er plantene større og danner ålegrasenger, i alle fall ned til 2,5 meters djupte ved flo sjø. Disse engene finnes fra Biarnes, går ca 150 meter utafor Skogholmen og strekker seg ca 1,5 km vestover. De er ikke sammenhengende, men gjerne i felter på 20 x 20 meter. Samlet dekker de et meget stort areal og er antakelig blant de største i Nord Norge. Ålegraset hadde tett med bitte små sneglehus, bare ca 2 mm lange, på bladene. Det var ikke mulig for meg å følge ålegraset lengre ut fordi jeg ikke hadde båt, så det er foreløpig uvisst om det også vokser på djupere vann. En finner også ilanddrevne ålegras langs stranda som bølgene har slitt løs. I følge litteraturen blir ålegraset beitet av svaner og gjess og er kanskje næring for den store gravand (fagergås) bestanden i reservatet?


Det må nevnes at "vanlig" ålegras Zostera marina er funnet en gang i Storneshavn i Nordreisa, (Ivar Henning Jensen 1983). Dette er like så sjeldent her nord og de to blir ofte regnet som varianter innen samme art. Jeg har foreløpig bestemt mitt funn til Z. angustifolia fordi det sammenfaller mest med det, (Jamnf. Benum 58), og bladene er smale og har bare 3 nerver. Det er mulig det er samme underart som vokser overalt i Troms og Finnmark.

 

Andre arter på strendene

Saltbendel Spergularia salina. Største delen av bestanden vokser på de små ørene og strandengene øst for Komandantodden. Saltbendel er i seinere tid bare registrert en gang i Nordreisa, pussig nok på min egen eiendom i Rotsundelv, hvor den ble funnet av Reidar Elven og Målfrid Fjelland i 1981, (Artsdatabanken). Jeg har ikke funnet den der, men vil prøve å lete.

I tidligere tider, i 1936, er den også funnet "utenfor Jubelen" i Nordreisa av Yngvar Mejland. I Finnmark er saltbendel kjent fra Altafjorden og Sør Varanger.

Åkersvineblom Senecio vulgaris.

Denne arten var ikke vanlig her nord og har bare 3 funn i kommunen i følge Artsdatabanken. Den er også tidligere funnet på Spåkenes (O. I. Solbakken 2001), men nevnes her fordi den nå vokser tallrikt flere steder langs fjæra. Spåkenes har nå en livskraftig bestand. Den er også funnet ved Langslett i Rotsundelv, (Heggelund 2014), men er trolig utgått der. I 2017 fant jeg ca 20 eksemplarer av arten i Storhavna på Hamneidet. Der vokste den i den tørre, sorte tangen øverst i flomålet.

 

Strandkryp Lysimachia maritima.

Denne arten vokser i svære tette bestander flere steder som til eksempel på Store Skogholmen. Den har ikke så mange registreringer, men er ganske vanlig langs begge sider av Rotsundet. Det samme kan sies om kildeurt Montia fontana og paddesiv Juncus bufonius selv om de to siste opptrer mer fåtallig på vokseplassene.

 

 

 

Floraen på myrene og i skogen

Småblærerot Utricularia minor

Den ble først funnet av Stein Erik Lunde den 20. juli på Kvitmyra, bare ca 50 m fra veien. Den drev omkring blomstrende og tallrik i myrpytter med sort gjørmebotn og blystarr Carex livida.

Den 2. august fant jeg småblærerot 1 km lenger vest, på Stormyra. Her vokste den i overvannet som sto mellom myrtuene over grønngult mosebotn. Også her var blærerota i blomst vokste sammen med blystarr.

Olavsstake Moneses uniflora

Denne arten ble funnet på Kvitmyra av Stein Erik Lunde og Oleif Johnsen den 8. juli. Det var ca 30 eksemplarer på noen tuer ute på myra. Den 20. juli ble det funnet noen flere eksemplarer like ved.

 

Dvergmaure Galium trifidum ble funnet av meg i 2017 på en fuktig lysning i skogen med høg vegetasjon.

 

Engmarihand Dactylorhiza incarnata

Denne vakre orkidéen ble først funnet av Geir Gaarder, på Kvitmyra i 2009 (Gaarder 2009). Senere er den funnet på flere av myrene i området og i 2017 ble det tilsammen talt ca 700 individer. Bestanden på Rotsundmyra er antakelig norsk østgrense.

Engmarihand er også funnet på Karlsøy som ligger litt lengre nord, og lengre vest.

 

Lappmarihand Dactylorhiza lapponica

Denne arten ble først funnet av Torstein Engelskjøn i 1986 og 1996. Den vokser på litt tørrere deler i kantene av Stormyra. Disse plantene skiller seg utseendemessig fra lappmarihand på Hamneidet. Der er plantene mindre og har heller større flekker enn prikker på bladene og de er mer pigmenterte.

 

Mulig hybrid? Noen steder står det storvokste (opptil 40 cm) orkidéer som har tett småprikkete blad. De har tykk stengel, engmarihandleppe og kan minne om blodmarihand, men mangler litt hva angår mørkt pigment.

På Stormyra vokser det blystarr Carex livida og nordlig myrklegg Pedicularis palustris ssp borealis. Blystarr er ikke vanlig i de ytre delene av kommunen, mens myrkleggen vokser på flere myrer ved kysten. De vanlige artene som dominerer myrene her er blant annet trådstarr, myrsnelle, snipestarr, røsslyng og noen spredte svære sløker.

 

Huldreblom Epipogium aphyllum. Rødlistekategori - sårbar VU

Den 2. september 2012 fant Stein Erik Lunde den svært sjeldne orkidéen huldreblom nær E6 ved Spåkenes. Tidligere funn i kommune er alle fra Reisadalen, dette er det eneste ved kysten. I Nordreisa ble det i 2018 funnet ca 300 skudd av huldreblom.

 

Russeblåstjerne Othocallis siberica.

Planten ble oppdaget av Olav Skogmo, Rotsund. Den lille vakre planten blomstret rikelig opp flere steder i skogen tidlig i mai 2016. Han ble da nysgjerrig og tok kontakt med botanikeramatører for å få vite hva den het. Den vokste like utafor hagegjerdet, men også lengre inne i skogen. Den er bare blitt observert de senere år. Russeblåstjerne har vært dyrket

som hageplante.

Fuglekikkerbua

 2019


Oppe på melen ved reservatet er det bygget ei fin kikkerbu med utsyn over mer enn halve arealet. På grunn av de store avstandene må en ha gode telelinser og kikkerter for å kunne identifisere artene som ofte befinner seg mer enn 1 km unna. Har en flaks kan fuglene trekke inn mot melen ved flo sjø og er da på 2-300 meters avstand. I de djupe bekkekløftene har havoteren hi om vinteren og kan ofte sees i området.

En sjelden orkidehybrid - grønnkurle x marihand

(Coeloglossum viride x Dactylorhiza)

1994 Ivar Heggelund


NB! I 2019 ble denne hybriden funnet for andre gang i kommunen. Funnet er omtalt i NEWS


 

Problemmatisk artsbestemmelse

På en skogstur sto jeg plutselig overfor en plante med et fremmed og nærmest usannsynlig utseende. Til tross for for at planten var høgvokst og hadde stor fargeprakt, viste den seg med nærmere ettersyn å ha mange trekk av grønnkurle. Dette galt mest for de grønne plantedelene. Grønnkurla står jo oftest unnselig og duknakket nede i vegetasjonen med sine nyanser i grønt og vil helst ikke stikke seg fram i plantesamfunnet. Dette eksemplaret var derimot svært så fornemt og prangende.

 

Planten kan tolkes som kryssingen Coeloglossum viride x Dactylorhiza fuchsii, jfr. Jørgensen (1908), Hylander ( 1966 ). Det er særlig Hylanders skisser og beskrivelse som er lagt til grunn for for denne bestemmelsen. Nær voksestedet sto det grønnkurle, skogmarihand, brudespore, lappmarihand, flekkmarihand og flere andre orkideer. Området var sterkt beitet av geit og sau og det 3. året jeg skulle fotografere hybriden var den beitet av midt på stilken. I dag er området ganske tilgrodd av kratt.

 

Slekten Coeloglossum står tross sitt nøkterne ytre nær Dactylorhiza. Denne hybriden oppstår bare en sjelden gang, men har da en stor positiv krysningseffekt utseendemessig. Det første funn av hybriden i Troms er fra året 1877 på Kilafjell i Balsfjord hvor den ble registrert av J. M. Norman, (Norman 1894). I Troms fylke er denne hybriden funnet ca 4 ganger (1994).

 

 

Litteratur:

Engelskjøn, T. & Skifte, O. 1995: The vascular plants of Troms, North- Norway. Revised distribution maps and altitude limits after Benum: The flora of Troms fylke. Tromura, Naturvitenskap 80.

 

Heggelund, I. 1994. En sjelden orkidehybrid- grønnkurle x skogmarihand. Polarflokken 19(1): 89-94. Tromsø.

Hylander, N. 1966: Nordisk karlväxtflora II Almqvist & Wiksell, Stock-holm 454 s.

Jørgensen, E. 1908: MS. Dagbok fra botaniske reiser i Troms 1892-1894 . Univ. i Bergen

Normann, J. M. 1894: Norges arktiske flora. I. Første del. Kristiania.


Oversikt over artikler i "NEWS"

 

NEWS

Funn av Bleikrublom Draba oxycarpa nord for Goddejávri i Kåfjord - Dvergarve Arenaria humifusa gjenfunnet i Kåfjord (Gáivuotna) - Sjelden Orkide- hybrid funnet i Nordreisa for andre gang - Litt nytt om floraen i Kvænangen kommune - Botrychium nordicum funnet i Nordreisa ? - Lindovara, et nyoppdaget blomsterfjell, 2- Undersøkelser i vann og pytter, 3-huldreblom funnet i Rotsund, 4- Mellomblærerot, ny i Troms fylke, 5- Ny sibirnattfiol-lokalitet funnet i Nordreisa, 6- Første nattfiol funnet i Nordreisa kommune.


NEWS 2

Spåkenesøra naturreservat, 2- Fuglekikkerbua, 3- En vakker orkidehybrid, grønnkurle x skogmarihand


NEWS 3

Kløftstarr funnet i Signaldalen, 2- Ny huldreblom forekomst i Alta, 3- Nytt funn av olavsskjegg i Nordreisa, 4- Ny rik fjellsolblom forekomst, 5- Marisko, første funn i Nordreisa, 6- Rikt huldreblom- sted ved Nedrefoss, 7- Altaihaukeskjegg- mer enn 1000 eksemplarer, 8- Nytt voksested for småjonsokblom, 9- Pilteristarret, Carex stylosa?, 10- Dvergtettegras, store forekomster, 11- Ny lokalitet for kvitveis i Rotsund, Huldreblom nær Storslett, 12- Litt om marinøkler


NEWS 4

Ráisduottarháldi Landskapsvernområde


NEWS 5

Floraen i Reisa Nasjonalpark, Litt om floraen i Kvænangen kommune