På denne sida:

Første funn av marisko Cypripedium calceolus i Kvænangen kommune - Nordlandssveve Pilosella hyperborea funnet i Kvænangen - Funn av Bleikrublom Draba oxycarpa nord for Goddejávri i Kåfjord - Dvergarve Arenaria humifusa gjenfunnet i Kåfjord (Gáivuotna) -

Sjelden Orkide- hybrid funnet i Nordreisa for andre gang - Ny lokalitet for lerkespore Corydalis intermedia i Reisadalen - Litt nytt om floraen i Kvænangen kommune - Botrychium nordicum funnet i Nordreisa ? - Lindovara - nytt blomsterfjell i Nordreisa - Undersøkelser i vann og pytter, -huldreblom funnet i Rotsund, - Mellomblærerot, ny i Troms fylke, - Ny sibirnattfiol-lokalitet funnet i Nordreisa, - Første nattfiol funnet i Nordreisa kommune.

Første funn av marisko Cypripedium calceolus i Kvænangen kommune!

  Ivar Heggelund og Stein Erik Lunde

Det gildeste funnet i Kvænangen i året 2020 er kanskje mariskoen, NT- nær truet. Den omtales ofte som den største og vakreste orkideen i Norge. Det var Stein Erik Lunde og Ivar Heggelund som den 20. august oppdaget forekomsten som er en ny art for kommunen.
Lokaliteten målte ca. 10 x 50 m og talte ca. 50 skudd. Blomstene var visnet ned for lenge sida, men hang ennå igjen på stilken. Dette må ha vært et vakkert syn i blomstringen fordi omtrent alle skudda har hatt blomst, selv de minste plantene med bare 4 blad og bare 15 cm høge hadde hatt blomst. Med andre ord har blomstringa vært nesten 100%. I Nordreisa er det bra hvis blomstringen er 25% av antall skudd.
Inntil 2010 var det et stort gap i den kjente utbredelsen mellom Skibotndalen og Alta. Men i 2010 ble det funnet en kjempestor lokalitet i Reisadalen, og nå i 2020 også i Kvænangen.

På bildet er det klippa inn en blomst fra Nordreisa-forekomsten for å vise hvor store og fine blomstene har vært

Nordlandssveve Pilosella hyperborea, første funn i Kvænangen

  Ivar Heggelund og Stein Erik Lunde

I 2020 ble det funnet ca. 16 eksemplarer av den sjeldne arten nordlandssveve som er rødlistet i kategori: NT- nær truet. Det virkelige antallet kan være stort fordi den vokste over 5-600 meter som det ikke var mulig å undersøke ordentlig. De fleste var småvokste 15-20 cm, og 3 eksemplarer av de vi så var store, 35 cm, med mange korger i blomsterstanden. Voksestedet kan betegnes som berghyller og rasmark på kalkrik grunn.

I Troms er denne arten funnet i Skjervøy og Nordreisa kommuner, så sånn sett er det ikke uventet at den også blir funnet i Kvænangen. Ifølge Artsdatabanken er det så et gap i utbredelsen helt ned til Harstad område.

Nordlandssveva er en liten vakker art og det er lettest å kjenne den igjen på de små korgene og de spesielle rosettbladene som er "uflikkete" og smalt avlange med stive børstehår langs bladkanten. Bladfargen er alt fra rødfiolette til blåbrun og det er oftest lite som er grønt i rosetten.

"Masse ny" breiflangre Epipactis helleborine i Kvænangen

   Nordaflora-2020

Nord for Lyngen er det langt mellom breiflangre stedene. Den ble først funnet ved Mikkaltinden på Alteidet og på øya Nøkland i Kvænangen kommune av Yngvar Mejland i 1963, (Mejland 1980). Senere ble den funnet på Uløy i Nordreisa av Hartvig Sætra den 5. august 1994. Deretter av Bjarne Homnes ved Låvan i Kvænangen den 14. juli 2009. I Låvan- Laslett området er den etter året 2017 funnet på flere nye steder over ei lang strekning av Stein Erik Lunde, Oleif Johnsen og Britt J. Hansen. Ved Mikkaltinden er den i 2020 funnet i store mengder (100 +) av Britt J. Hansen og Oleif Johnsen.

I 2019 ble den funnet i et nytt område i Burfjord i Kvænangen av Stein Erik Lunde og Ivar Heggelund. Også her er vokseområdet stort og det er snakk om mer enn hundre individer.

Finnmark:

I Finnmark er den funnet 2 steder

Kåfjord, Alta 24. juli 1958 funnet av S. Sivertsen

Tappeluft, Langfjord i Alta 13. aug 2020 funnet av Julie Brastein Halvorsen.

Funn av Bleikrublom Draba oxycarpa nord for Goddejávri i Kåfjord

     2019 Nordaflora

Bleikrublom, (samisk: ---) er sjelden i Troms. Nord for Lyngen er det (i følge Engelskjøn & Skifte 95) bare et gammelt funn, Andreas Notø den 1. august 1897 i Kåfjord. Noen planter som ble bestemt til bleikrublom ble funnet på fjellet Loapmi i Nordreisa i 1995, funnet er ikke registrert, men bildet har ligget på websida Nordaflora siden den ble opprettet. Lokaliteten er ikke oppsøkt senere.

Den 1. september 2019 ble det funnet noen planter på 2 steder nord for vannet Goddejávri. Plantene var veldig tettbladet og tuet og tankene gikk først til puterublom Draba corymbosa. Arten ble bestemt til bleikrublom blant annet fordi skulpene passer til beskrivelsen for denne og skulpesømmen er håret. Finnere var Stein Erik Lunde, Oleif Johnsen og Ivar Heggelund

Bleikrublom Draba oxycarpa samisk: Davvisámegiella

Draba - Av gresk drabe, skarp eller beisk, brennande. navn på honningkarse hos Dioskorides, år 70,

oxycarpa - Med spiss frukt

Høgde: 2 - 10 cm

Dvergarve Arenaria humifusa "gjenfunnet" i Kåfjord (Gáivuotna)

     2019 Nordaflora

Ny! Oppdatering 2020: Den 7. juli  dette året fant Oleif Johnsen og Stein Erik Lunde 3 nye lokaliteter for dvergarve på fjellet Davit Olmmáivárri. Den 19. juli også 2 nye steder på samme fjell som i 2019, Banulavárri. Antallet funne planter er derved økt kraftig og det er også funnet pent utsprugne blomster med friske kronblad så en kan se hvor vakker den er.

Fra litteraturen har det vært kjent at det vokser dvergarve Arenaria humifusa, (EN-sterkt truet) i Kåfjord kommune. Funnene  er gjort av E. Jørgensen i 1893. Stedangivelsen «mellom de to arme» kan tolkes til det lille fjellet Uhcanjárggas, (i følge Engelskjøn & Skifte 95), eller kanskje til Davit Olmmáivárri. Videre er det i Olle Franzéns bok "Naturalhistorikeren Lars Levi Læstadius" nevnt at Læstadius fant "grusarv" Arenaria humifusa i Kåfjord i Lyngen i 1838.

Senere er den ikke gjenfunnet i Nord -Troms før i året 2019. Det var Oleif Johnsen og Stein Erik Lunde som den 9. august dette året fant noen eksemplarer av arten i over 1000 meters høyde på fjellet Banulavárri i Kåfjord (Gáivuotna). Det er nok snakk om nye voksesteder, ikke gjenfunn av de gamle.

Den 16. august samme år var de to tilbake på fjellet sammen med Ivar Heggelund og det ble da funnet noen flere eksemplarer litt lavere ned, ca. 965 m. o. h, på Banulavárri.

Dvergarven var svært vanskelig å oppdage fordi de hvite kronbladene ikke lenger var synlige og de vokste spredt som enkelt tuver eller individer.

Dvergarve Arenaria humifusa, samisk: Jiekŋamearanárva (EN-sterkt truet)

Arenaria - av latin arena, sand eller sandslette. Plantenavn hos Caspar Bauhin, 1673
humifusa - lav, nær molda (jorda)

Liten lav vekst 1-3 cm høg som vokser på baserik grus og sand. Dvergarve finnes i Canada, Grønland, Svalbard, Nord-Norge, Nord-Sverige og på Fiskerhalvøya i Russland. I Norge er dvergarve funnet noen få steder fra Hattfjelldal til Nordkapp.

Arten regnes til de nordlige unisentriske fjellplantene.

Dvergarven er en ganske «ung art» fordi den først ble oppdaget og beskrevet av Göran Wahlenberg i 1812. Han fant denne nye arten ved Virijaure som ligger nær norskegrensen litt nord for Sulitjelma. Den er fremdeles ikke funnet andre steder i Sveriga.

Kilder:

Olle Fransén 1973, Naturalhistorikeren Lars Levi Læstadius, Tornedalica 15, side 193

Nordhagen J. M. 1954b, Some new observations concerning the geographic distribution and ecology of Arenaria                                      humifusa Wg. In Norway as compared with Arenaria norwegica Gunn. Bot. Tidsskr. 51, 248-262. Copenhagen.
Benum P. 1958. The flora of Troms fylke. Tromsø Museums Skrifter 6
Engelskjøn, T. & Skifte, O. 1995. The vascular plants of Troms, North Norway. Revised distribution maps and altitude                          limits after Benum: The flora of Troms fylke. Tromura, Naturvitenskap 80.
Jørgensen, Eugen, 1893. Lidt om vegetationen ved Kaafjorden i Lyngen. Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 34: side 77                     –101.

Sjelden orkide-hybrid, femte funn i Nordreisa

       2019 Nordaflora, (artikkelen er oppdatert 08. 2020)

I1991 ble den funnet på Hamneidet. Det var de 3. funnet i Troms. Neste funn i kommunen kom i ikke før i 2019.

Da var det Stein Erik Lunde og Øystein Edvardsen som først fant den vakre planten den 11. juli. Den kan regnes som krysningen grønnkurle x marihand som bare oppstår en sjelden gang og gir et avkom som blir en stor, flott, prangende plante. Dette er det 4. funnet i Troms sida den første gang ble funnet i 1877.

Nytt funn i 2019 Den omtalte hybriden ble funnet enda en gang dette året, nå i Nordkjosen. Det var Wivi Vikebø som oppdaget den vakre planten da hun var ute og gikk tur med hunden. Det var henne som oppdaget mariskoen i Lindovara i 2004 også den gang mens hun gikk tur med hunden.

Nyeste funn! 2020  Dette ble det store året for kryssningen grønnkurle x marihand i Nordreisa. Det begynte med at Britt J. Hansen og Oleif Johnsen fant 12 eksemplarer av hybriden ved Wivi Vikebø's funnsted. De sto samlet på et par kvadratmeter sammen med grønnkurle og flekkmarihand. Alle disse funnene gjør at vi nå har et stort galleri med bilder av denne hybriden

Aller nyeste i funn 2020 Nå var det Elisabeth Kjæreng og Christina Lund som fant hybriden i et nytt område, ved Unnacohkas (Småfjellene) i Rungadalen. 

Coeloglossum viride x Dactylorhiza     X Orchi coeloglossum conigerum  J. Normann Jørg.

Coeloglossum - Av gresk koilos, innhol, og glossa, tunge.

Dactylorhiza - Av gresk daktylos, finger, og rhiz, rot. Orchis-arter med handflikkete knollar hos Sergej Nevski, 1937, til erstatning for Dactylorchis.

Høgde: Opptil 40 cm 

Kilder:

Engelskjøn, T. & Skifte, O. 1995: The vascular plants of Troms, North- Norway. Revised distribution maps and altitude limits after Benum: The flora of Troms fylke. Tromura, Naturvitenskap 80.

Heggelund, I. 1995. En sjelden orkidehybrid- grønnkurle x skogmarihand. Polarflokken 19(1): 89-94. Troms.

Hylander, N. 1966: Nordisk karlväxtflora II Almqvist & Wiksell, Stock-holm 454 s.

Jørgensen, E. 1908: MS. Dagbok fra botaniske reiser i Troms 1892-1894. Univ. i Bergen

Normann, J. M. 1894: Norges arktiske flora. I. Første del. Kristiania.

Ny lokalitet for lerkespore Corydalis intermedia i Reisadalen

Litt nytt om floraen i Kvænangen kommune

    2019 Floravokterne, Nordaflora  NB! Bildene er ikke alltid fra omtalte lokalitet av tekniske grunner

De seinere åra har en gjeng blomstergale folk snust omkring på Kvænangens territorium for å fotografere planter. Hele 3 arter er funnet som ikke var kjent fra kommunen tidligere. De nye artene er:

Dvergtettegras Pinguicula villosa (EN-sterkt truet) , 13. 07. 2010, Corrojavre, finnere: Lars Aarøen og Stein Erik Lunde

Fjellrundbelg Anthyllis vulneraria lapponica, 04. 07. 2018, Isfjorden, finnere: Oleif Johnsen, Britt Jorunn Hansen, Christina Lund og Elisabeth Kjæreng 

Huldreblom Epipogium aphyllum (EN-sterkt truet), 08. 08. 2019, Klubben, finnere: Stein Erik Lunde og Ivar Heggelund 

Det som gjør floraen i Kvænangen spesiell er funnet av mange nye voksesteder av mer varmekjære planter som er sjeldne så langt nord og her er like ved artens nordgrenser. Disse er registrert i kommunen fra før, men bare på få voksesteder og i mindre mengder. Disse er nå dokumentert rikelig i Kvænangen, men bare fåtallig eller mangler helt i nabokommunene Skjervøy og Nordreisa. 

Eksempler på arter som er funnet på nye lokaliteter er: Soleinøkkerose (bare i Kvænangen, finner: Ole Isak Solbakken), breiflangre, stortveblad, nattfiol, brunrot, tårnurt, krypsivaks (EN-sterkt truet), sibirnattfiol (EN-sterkt truet) (denne funnet av: Halvard- og Steinar Skrede), rødflangre, gjeldkarve og olavsskjegg.

Fra før kunne kommunen briljere med: 2 arter valmuer, Islandsvalmue Papaver radicatum og Kolavalmue Papaver lapponicum (EN-sterkt truet), gaissakattefot Antennaria nordhageniana (EN-sterkt truet), eneste lokalitet utenfor Finnmark) murburkne Asplenium ruta-muraria og mange rike lokaliteter for krypsivaks Trichophorum pumilum (EN-sterkt truet)

"Botrychium nordicum" funnet i Nordreisa ?

     2019 Ivar Heggelund

Siste, april 2021: Denne nye arten er nå tatt inn i "Gyldendals store nordiske flora" side 946. Det norske navnet ble "hakkmarinøkkel"

Gamle plantefunn kan bli som nye med litt tur. En flunkende ny art som ble utskilt og beskrevet så sent som for 3 år sida, kan vise seg å ha blitt fotografert allerede i 1988 på fjellet Gjøvarden i Nord-Troms. Bildet har i ettertid ført til en del undring og diskusjon og jeg har hatt følelsen av at det ikke var den vanlige marinøkkelen Botrychium lunaria jeg tok bilde av.

Beskrivelsen og bildene av den nye arten fra Island samsvarer godt med planten fra Hamneidet. Den nye arten har nordlig utbredelse og fikk derfor navnet Botrychium nordicum. Den har ikke norsk navn.

I Sverige har planten fått navnet nagglåsbräken Botrychium nordicum og er tatt med i den siste utgaven av Mossbergs flora. Den er så langt (2019) ikke funnet i Sverige, bare på Island og i Norge. Det Islandske navnet er Skorutungljurt.

Arten og utseende

Botrychium nordicum er en avvikende type marinøkkel, nylig beskrevet, i 2016, av Mary Clay Stensvold og Donald R. Farrar ved Iowa State University.

En artikkel der de omtaler Botrychium nordicum var å lese i desemberutgaven av floratidsskriftet Brittonia i 2017.

Denne nye marinøkkelen ligner den vanlige Botrychium lunaria og er utskilt fra denne. Skillekarakterene er at de måneformede bladene har en karakteristisk, dypt hakkete bladrand. Et annet kjennetegn er at stengelen er merkbart hvitere ved foten og har en liten mørk brun slire. Bladplaten er noe lysere enn vanlig Botrychium lunaria, og månebladene overlapper ikke eller bare såvidt.

Bildetekst: Dette gamle papirbilde er det eneste som ble tatt av planten i 1988

Norske funn

I Norge ble den første gang (offisielt) funnet i Møre og Romsdal, ca. 12 km SV av Vestnes i en veiside i Skorgedalen, dato 15. juni 2009.

Planten fra Gjøvarden har en utpreget tydelig hakket bladrand fullt på høyde med de mest karakteristiske eksempler av B. nordicum på nettet. Mange av bildene på nettet har mindre utpreget hakket bladrand. Selv om jeg ikke har bilde av de kjennetegn som er knyttet til stengelbasis, mener jeg at det er sannsynlig at det var denne nye arten som ble fotografert på Hamneidet i Nordreisa i 1988. Marinøklene varierer mye i størrelse og utseende, og en finner ofte «vanlig marinøkkel» som har mer eller mindre hakket bladrand, men jeg har ikke senere funnet noen så typiske eksemplarer som i 1988.

Mer å se etter

Det er all grunn til å begynne å se nærmere på lokale marinøkler som en støter på. En annen «ny marinøkkel-art» som ble beskrevet i 2002 er Botrychium tunux og den er funnet et par steder i Lofoten. Den har ikke norsk navn, men i Sverige kalles den Snedlåsbräken.

Opprinnelige var slektsnavnet Osmunda som var gitt av Linné i 1753.

Det var den svenske botanikeren Olof Swartz som forandret slektsnnavnet til Botrychium i 1800. Navnet kan oversettes med «liten drueklase»

Lindovara – et "nyoppdaget" blomsterfjell i Reisadalen

Undersøkelser i noen vann og pytter på Ravelseidet og Hamneidet i Nordreisa

 2017.10.09 var Heggelund Rotsundveien 32, 9153 Rotsund

Vann og pytter er dårlig undersøkt, særlig utafor de folkerike områdene nær byene. Selv i en liten dam kan man gjøre gode nyfunn av vannplanter. Også om stedet tidligere har vært besøkt av botanikere, kan det være nye ting å finne. Det er ikke merkelig, i enkelte pytter jeg selv hadde undersøkt høsten 2017 fant jeg nye arter når jeg seinere kom tilbake til det samme stedet for en andre gang.

Besøk i et "prikkfritt" område

Det begynte med at jeg seinsommeren 2017 fant flotgras Sparganium angustifolium i en dam like ovenfor bostedet mitt i Rotsundelv. Da jeg la funnet inn i Artsdatabanken viste det seg at det ikke var andre funn av denne arten i mange mils omkrets.

De artene jeg ble mest overrasket over å finne i et område som tidligere var hvitt på kartet er: Sylblad Subularia aquatica, småtjønnaks Potamogeton berchtoldii, stivt brasmegras Isoetes lacustris og småpiggknopp Sparganium natans.

Etter syv kveldsturer i nærområdet er det nå rundt 40 prikker for flotgras over ei strekning på ca 20 km fra Rotsundelv til Taskeby. Alle er nye, og ennå er ikke alle vanna på strekninga undersøkt.

Det undersøkte området ligger fra E6 ved Sørkjosfjellet, Bakkeby og utover halvøya som ender på Maurnes i Nordreisa kommune. Undersøkelsen var ganske overfladisk særlig i begynnelsen. Det ble ikke brukt kasterive, bare observering fra bredden og litt fisking med gåstaven. Noen ganger gjorde vind og lav sol at det var vanskeligere å observere, særlig bunnen.

Det mest oppløftende med disse turene var at det var god uttelling på "lokalt ikke registrerte arter". På de ca 40 vannene jeg undersøkte var det bare en vannpytt der jeg ikke har notert noen ting. Når jeg skriver ca 40 er det fordi det var noen juksevann på kartet, dvs. at når jeg kom fram til stedet hvor vannet var merket, var det helt eller delvis borte eller bare en svart utilgjengelig gjørmeflekk ute på ei blautmyr.

I omtrent alle vann var det vanlige arter som hesterumpe, bukkeblad, diverse starr, elvesnelle og flere, disse omtales ikke nærmere her. Tusenblad er bare tatt med fra 2 vann, men det ble gjort noen usikre observasjoner på lang avstand i flere av vannene.

Noen arter som småblærerot, småpiggknopp, sylblad og stivt brasmegras var ikke i tankene fra begynnelsen av og kan være oversett på de første turene.

Noen av artene jeg fant var ganske ny for meg så jeg måtte ta enkelte av dem med hjem for sikrere bestemmelse og fotografering.

Etter sortering og notering ser fangstdagboka slik ut:

Sylblad Subularia aquatica – i 2 vann

Stivt brasmegras Isoetes lacustris – i 6 vann

Småpiggknopp Sparganium natans – i 2 vann, Segelnesvannet og Eidevannet

Rusttjønnaks Potamogeton alpinus – i 10 vann

Grastjønnaks Potamogeton gramineus – i 7 vann

Tjønnaks Potamogeton natans – i 2 vann på Sandnesfjellet

Hjertetjønnaks Potamogeton perfoliatus – i 3 vann, Eidevannet, Mathisnesvannet og et vann ovenfor Andersbukta

Småtjønnaks Potamogeton berchtoldii – i 2 vann

Trådtjønnaks Stuckenia filiformis – i 3 vann

Småblærerot Utricularia minor – i 3 vann

Flotgras Sparganium angustifolium – 39 vann

Fjellpiggknopp Sparganium hyperboreum – i 9 vann

Tusenblad Myriophyllum alterniflorum – i 2 vann

Funnene er lagt inn i Artsdatabanken.

Huldreblom Epipogium aphyllum funnet i Rotsund

2012.22.09.  Stein Erik Lunde & Ivar Heggelund

Den sjeldne arten huldreblom har siden 1961 blitt funnet flere steder i Reisadalen. Et hvert nytt voksested er en berikelse for floraen i Nord Troms. I det siste kan en nesten si, (litt flåsete), at arten har dukket opp i hytt og pine i dette området. Spesielt har Stein Erik Lunde til vane å riste huldreblom ut av ermet.

Siste skudd på huldreblom- stammen er Rotsund. Her oppdaget Stein Erik Lunde denne arten i september, 2012. Lokaliteten ligger i ei skogli nær E6 i vesthellinga av Kristianfjellet litt mindre enn 1 km fra kommunegrensa til Kåfjord. Høgda over havet er ca 60 m.

Funn av huldreblom i Nordreisa

1 Naustneset ved Nedrefoss, 04.08. 1961, Nils Hylander.

2 Mellon Naustneset og Nedrefoss, 01.08. 1963, Finn Wischmann.

3 Voumadakka, elveør 18.08.1963, Eilif Nilsen, Hanne G. Nilsen og Liv Mølster.

4 Javreoaivvit, august 1968, Magne Elvestad og Olav Skifte

5 Mellom Javreoaivvit og Sappen 15.09.1968, Hartvig Sætra.

6 Alatorni, 1979, Hartvig Sætra møtte en student som hadde funnet huldreblom ved Alatorni.

7 Nedrefoss i lia ovafor hytta, august 1996, Jon Austerheim

8 Lundefjellet ved Storslett  04.08. 2006, Stein Erik Lunde

9 Saraelv, 2008,  Stein Erik Lunde

10 Rotsund, 04.09.2012, Stein Erik Lunde

11 Sieima (350 m.o.h.) Ivar Heggelund

12 Lindovara, ca 12 voksesteder over ca 2 km

Huldreblom er ofte omtalt som en gåtefull plante. Røttene samler næring gjennom sitt samspill med jordsoppene, og planten kan derfor skjule seg i årevis i ett underjordisk stadium. En vakker dag, gjerne i første halvdel av august, kan den så helt uventet synliggjøre seg i all sin prakt. Akkurat slik huldra en sjelden gang dukker opp fra det underjordiske?

Fordi planten bare i liten grad bruker sollyset for å vokse, er den bleik og klorofyllfattig og står gjerne litt skyggefullt plassert. Huldreblomen er meget sjelden og de lokalitetene som er kjente blir ofte oppsøkt av fotografer og nyssgjerrige.

Mellomblærerot Utricularia ochroleuca - ny for Troms fylke

I følge tilgjengelig litteratur (2011) er mellomblærerot ikke funnet i Troms fylke tidligere. Nærmeste voksested er i Kautokeino, ca 8-9 mil fra det nye funnstedet i Reisadalen.

Den 18. juli 2011 var Stein Erik Lunde ute på ei sumpet myr for å fotografere blystarr. I en vannpytt oppdaget han en blærerot art med avvikende blomsterform. Etter gransking av broddtenner og bladflikker i stereolupe, samt blomsterformen, er arten bestemt til mellomblærerot Utricularia ochroleuca.

Lokaliteten ligger på den nordlige delen av Svartfossfjellet i Reisadalen. Høyden over havet er ca 125 m og over elvenivået ca 45 m. Arten ble også funnet på ei anna myr like ved. Denne ble ikke nærmere undersøkt.

Mellomblærerot er enklest å finne når den er i blomst og for at blomstring skal finne sted trengs det noen sammenhengende varme sommerdager. Sommeren 2011 hadde flere slike varmeperioder og det førte til at blærerota blomstret villig i Reisadalen. Blærerotartene ble dermed lett å lokalisere.

Småblærerot Utricularia minor er ganske vanlig i området, mens storblærerot Utricularia vulgaris tidligere bare hadde en kjent lokalitet. De siste år har Stein Erik Lunde funnet nye lokaliteter for storblærerot ved Svartfoss og ved Kirkestilla. Begge steder i lavtliggende vann hvor Reisaelva flyter inn i flomperiodene. Storblærerot er hittil ikke funnet i blomst, men på grunnlag av antall brodder og formen på bladflikkene, samt opptil 1 meter lange skott, er bestemmelsen ganske sikker.

De mange nye funn de siste årene viser at det fortsatt er områder som trenger å bli nærmere undersøkt i Reisadalen.

Ny sibirnattfiol lokalitet i Nordreisa

2012.09.10, Oleif Johnsen, Stein Erik Lunde & Ivar Heggelund

Sibirnattfiol Lysiella oligantha er "nasjonalpark kommunens" offisielle verneart. Denne lille sjeldne orkideen har Nordreisa fått i oppdrag å verne om.

Dette skjøtter kommunen vel med i år å kunne dokumentere en ny lokalitet for arten, ca 4 mil nord for de kjente forekomstene på Javreoaivvit.

Det var Oleif Jonsen som i 2012 fant sibirnattfiol i ei steinur på Lullisfjell like nord for Storslett. Voksestedet var eiendommelig med at det lå på ei steinblokk og planten hadde bare en halvliter jord til disposisjon. Likevel var det vekstgrunnlag for et storvokst flott eksemplar i blomst og flere sterile planter rundt dette. Senere er sibirnattfiol funnet flere steder innenfor en radius på 1 km 

Nattfiol Platanthera bifolia

Ny art for kommunen funnet i Oksfjord

2012.09.10 Stein Erik Lunde & Ivar Heggelund

Nattfiolen ble funnet av Stein Erik Lunde ved E6 i Oksfjord i Nordreisa. Ett staselig eksemplar av arten sto i veigrøfta og var lett å observere fra sykkel i fart. Det ble tatt bilder og notert koordinat for planten. En tid senere var nattfiolen blitt skadet av kantslåmaskinen. Den har senere kommet igjen flere år på rad.

Nattfiol er vanligere i nabokommunen Skjervøy, der den vokser flere steder på Arnøy, og i Kvænangen kommune der den vokser rikelig på flere steder

Oversikt over artikler i "NEWS"

NEWS

Funn av Bleikrublom Draba oxycarpa nord for Goddejávri i Kåfjord - Dvergarve Arenaria humifusa gjenfunnet i Kåfjord (Gáivuotna) - Sjelden Orkide- hybrid funnet i Nordreisa for andre gang - Litt nytt om floraen i Kvænangen kommune - Botrychium nordicum funnet i Nordreisa ? - Lindovara, et nyoppdaget blomsterfjell, 2- Undersøkelser i vann og pytter, 3-huldreblom funnet i Rotsund, 4- Mellomblærerot, ny i Troms fylke, 5- Ny sibirnattfiol-lokalitet funnet i Nordreisa, 6- Første nattfiol funnet i Nordreisa kommune.

NEWS 2

Spåkenesøra naturreservat, 2- Fuglekikkerbua, 3- En vakker orkidehybrid, grønnkurle x skogmarihand

NEWS 3

Kløftstarr funnet i Signaldalen, 2- Ny huldreblom forekomst i Alta, 3- Nytt funn av olavsskjegg i Nordreisa, 4- Ny rik fjellsolblom forekomst, 5- Marisko, første funn i Nordreisa, 6- Rikt huldreblom- sted ved Nedrefoss, 7- Altaihaukeskjegg- mer enn 1000 eksemplarer, 8- Nytt voksested for småjonsokblom, 9- Pilteristarret, Carex stylosa?, 10- Dvergtettegras, store forekomster, 11- Ny lokalitet for kvitveis i Rotsund, Huldreblom nær Storslett, 12- Litt om marinøkler

NEWS 4

Ráisduottarháldi Landskapsvernområde

NEWS 5

Floraen i Reisa Nasjonalpark